Historie

År	Utvalgte milepæler i lyd, musikk og platehistorien
Antikken 700 f.Kr. 500 e.Kr.	Grekerne visste allerede i antikken at lyd som ble oppfanget av øret besto av trykkbølger i luft som også kunne få gjenstander til å vibrere. Grekerne brukte resonanspaneler i amfiteatrene til å forbedre akustikken.
18 f.Kr.	Romerne stemte store resonansvaser av metall i amfiteatrene for å forbedre akustikken.
1806	Den engelske vitenskapsmannen Thomas Young spiller inn vibrasjoner fra en stemmegaffel på en roterende trommel dekket av voks. Han klarte ikke å spille dette av igjen.
1857	Fonoautografen blir utviklet av franskmannen Leon Scott de Martinville 25. mars 1857. Apparatet kunne oppfange lydbølger ved hjelp av et horn og lyden ble registrert på en trommel med en sotet overflate ved hjelp av en stift på en membran.
1876	Alexander Graham Bell finner opp telefonen.
1877	Emile Berliner tar patent på sin mikrofon 4. mars
1877	Den franske poeten og oppfinneren Charles Cros deponerer 18. april 1877 en teknisk tegning til det franske vitenskapsakademiet av en opptaks- og avspillingsmaskin han kalte ”Parléophon”. Lydbæreren skulle være en plate. Dessverre fikk han ikke finansiert prosjektet da investorene så på ham som en urealistisk drømmer.
1877	Thomas Alva Edison , selvlært amerikansk oppfinner, bekjentgjør The Phonograph første gang 21. november. Første demonstrasjon var 29. november ifølge ham selv, men notater fra assistenten Charles Batchelor tyder på at den ikke var ferdig før 4. desember 1877, to dager før første offentlige demonstrasjon 6.12.1877. Fonografen ble levert inn til patentstyret 24.12.1877 og fikk registrert US. Patent 200 521 av 19.02.1878. Edison blir dermed den første til å lage et inn- og avspillerapparat som virker. Lydbæreren er en tinnfoliesylinder med lydsvingninger (riller) som blir spilt av tangentialt av en stift festet til en membran. Svingningene forsterkes i et horn. De første ordene Edison spilte inn var ”Mary Had a Little Lamb”.
1878	The Edison Speaking Phonograph Company blir stiftet 24. januar.
1879	Første lydopptaket i Norge. Musikkhandler Peder Larsen Dieseth (1851-1936) spiller inn noe man har trodd var en salme på en sylinder under en demonstrasjon av Fonografen i Tivoli i Christiania i februar. Nyere forskning med tredimensjonal foto og registrering av lyden som bare er bevart i korte bruddstykker sår tvil om det er sang eller et horn som høres. Annonsering fra den tiden kan tyde på at det kan ha vært lyden fra et horn som ble spilt inn. (Nasjonalbiblioteket, Lydarkivkonferansen 2009)
1881	Charles Tainter, Volta Lab, lager den første lateralgraverte platen, men klarer ikke å spille den av.
1884	Emile Berliner synger inn ”The Lords Prayer” på en Edison Fonograf.
1885	Chichester Bell og Charles Tainter utvikler og tar patent på en konkurrent til Edison s ”Phonograph” de kaller ”Graphophone”.
1886	Edison forbedrer sin Phonograph ved å patentere en ny vokssylinder og en batteridrevet motor som sikrer en jevnere hastighet.
1887	The Edison Phonograph Company ble stiftet 8. oktober for å markedsføre Edisons fonografer. Nye oppdaterte modeller blir tilgjengelig for publikum året etter.
1887	Emile Berliner finner opp grammofonplaten og grammofonen. Patent av 7.11.1887. Grammofonen brukte en 7 tommer sinkplate i stedet for sylinder. Hastigheten er 30 rpm og platen spilte i 2 minutter. Fordelen var at disse platene kunne masseproduseres ved å lage en Master som kunne presse et stort antall plater. Dette var begynnelsen på plateindustrien og oppfinnelsen som senere kom til å utkonkurrere Edisons voksrull fonograf.
1889	The Columbia Phonograph Company blir stiftet.
1890	Verdens første profesjonelle innspillingsstudio, The New York Phonograph Company blir opprettet.
1894	Pathé Freres begynner å lage fonografer og lydruller. Emile Berliners nye US Gramophone Company (1893) selger 1000 grammofoner og 25.000 plater.
1895	Edison begynner med masseproduksjon av fonografer og voksruller. Den første kinoforestillingen med betalende tilskuere fant sted i Paris 28. desember 1895
1896	Eldridge R. Johnson konstruerer og produserer en ny fjærmotor til grammofoner og stifter F. Seaman’s Gramophone Co. Grammofonene blir nå en stor rival til Edisons Phonograph og Bells Graphophone.

1897	De første sjellakkplatene kommer på markedet.

1898	Ifølge en vandrehistorie spilte jazzlegenden Buddy Bolden inn en voksrull i 1898. I så fall den første innspillingen i jazzhistorien. Ingen har imidlertid til nå funnet rullen eller kunnet bekrefte dette.

1899	The Gramophone Company kjøper Francis Barrauds maleri av hunden Nipper som lytter til en fonograf. For å passe som His Master's Voice logo blir fonografen omgjort til en grammofon.

1900	His Master’s Voice (HMV) blir første gang brukt som varemerke av E.R. Johnson, men varemerket blir først registrert i 1910.

1901	The Victor Talking Machine Company og Victor Records blir stiftet av Emil Berliner og E.R. Johnson 1. mars. Tar opp Berliners selskaper 3. oktober.

1902	"Red seal" 10" plate med 4 minutter spilletid blir introdusert av Gramophone Co. Dame Nelli Melba gir ut sin første plate

1903	Enrico Caruso gir ut sin første plate på “Red Seal” 30. april; Vesti la giubba (VIC 6001) blir verdens første millionselger på plate.

1903	Edvard Grieg spiller inn sin første plate i Paris 3. mai 1903.

1904	De første norske grammofonplatene blir spilt inn på Grand Hotell i Kristiania i desember. The Gramophone Company spilte inn 91 kutt. Nr. 1 er en parodi på Terje Vigen, men den mest populære i flere år var Bal i Hallingdal med skuespilleren Adolf Østbye (1869-1907) og trekkspilleren Carl Mathisen (1870-1933).

	Odeon kom med noen av de første platene som var spilt inn på begge sider, "Two face records".

	Språklaboratoriet blir oppfunnet ved at franskmannen Théodore Rosset tar i bruk fonografen systematisk i et spesialrom i Grenoble i 1904. Théodore Rosset var lektor med hovedfag i grammatikk og en eminent fonetiker. 1)

1905	De første norske grammofonplatene kommer i salg i slutten av februar.

1906	Victrola blir introdusert på markedet. Modellene med innebygget horn blir bestselgere i sin tid og blir produsert frem til 1925.

1908	Columbia introduserer plater med musikk på begge sider. Victor introduserer dobbeltsidige plater i 1909, men Red Seal-serien med klassisk musikk forblir enkeltsidig frem til 1923.
1911	Edisons Diamond Disc plater og grammofoner blir introdusert første gang.

1912	Edisons Blue Amberol voksruller med fire minutters spilletid og lavere overflatestøy introduseres. Samtidig utvikler Edison sin egen versjon av grammofonplatene. Edison platene er tykke og har vertikal rillemodulasjon. Såkalte "hill & dale"-plater. Hastigheten er 80 rpm.

1913	Edisons Diamond Disc plater og grammofoner begynner å selge i store kvanta. Dette blir betegnet som begynnelsen på gullalderen for grammofonplatene. Dansefeberen sprer seg.

1917	Original Dixieland Jass Band (ODJB) gir ut "Livery Staple Blues" og "Dixieland Jass Band One-Step". 26. februar. Platen VIC 18255 selger i 1,5 millioner eksemplarer og innleder jazzalderen i grammofonindustrien. Darktown Strutters Ball/ Indiana Columbia A-2297 som kom ut en knapp måned tidligere, 30.1.1917 var den første platen ODJB ga ut. Uansett om dette var de første jazzutgivelsene eller ikke (kommer an på definisjonen av jazz), regnes de likevel som de første store salgssuksessen for musikkformen i USA. Jass og senere jazz var likevel ikke vanlige begreper på den tiden.

1976	Eufonia blir stiftet 9. mars 1976 av tre entusiastiske skolekamerater fra Fagerborg Gymnas; Eivin Rudberg Larsen, Rolf Reitan og Jan Stangeby Nielsen. Eufonia AS drives nå av førstnevnte, andremann er lege og undertegnede driver denne siden og har jobbet som kommunikasjonsrådgiver noen år frem til 2011 hvor jeg igjen er tilbake i radiobransjen som assisterende daglig leder i Dynabel A/S, tidligere Eltek (se www.dynabel.no ) med ansvar for bl.a. agenturet på Elac høyttalere og kabler fra in-akustik. Undertegnede har bakgrunn fra Tandberg Radiofabrikk AS, men begynte å reparere radioer og utforske elektronikk, el. gitar og lyd som tiåring i 1964, bl.a. inspirert av en far som var elektroingeniør, musiker og rådgiver for en radiohandler i Oslo på 1950-tallet. Selv var jeg i miljøet rundt Marantz, McIntosh, Altec, Sherwood, KLH og Klipsch-importøren Tri Tone Stereo, fikk kallenavnet "gulløret" og fikk dem til å ta inn David Gammons nå legendariske Transcriptor platespiller som senere underleverandøren J.A. Michell produserte under eget navn. Jeg leste engelsk høyttalerteori fra Paul Voigt og G. A. Briggs på slutten av 60-tallet, bygget flere hornhøyttalere og begynte å importere de svært så manuelt fremstilte britiske Lowther enhetene til hornhøyttalere . Denne bakgrunnen ble samtaleemne i et eventyrlig ansettelsesintervju med Vebjørn Tandberg i 1973. Tandberg Radiofabrikk var en inspirerende arbeidsplass med mange gode kolleger, men planen var hele tiden å starte eget firma. Den drømmen ble virkelighet i 1976 takket være Eivin og Rolf som jeg traff på Fagerborg gymnas, samt hjelp fra Fred Leander Hansen og Arnfinn Løkke i Tri Tone Stereo. De første produktene ble overtakelse av noen agenturer fra Tri Tone Stereo med varelager av Sherwood , Klipsch , KLH (Henry Kloss) og Transcriptor . Utstillingen Hi Fi 77 på Hotell Bristol ble en pangstart for Eufonia. Da kunne vi også vise frem en proff CM Labs forsterker og Magnepan høyttalere som Electrocompaniet demonstrerte sin nå legendariske 25 W forsterker på. Vi viste også frem de britiske platestøvsugerne Groovac og Vac-O-Rec. Mayco var naboutstiller og sendte besøkende inn til oss der de fikk høre Sheffield direktegraverte plater spilt på Eufonias utstyr. Eufonia hadde på det meste mer enn 15 agenturer. Blant mange interessante og obskure produkter, var det KLH høyttalerne med modellene KLH 331 og KLH 317 som ble de store salgssuksessene, etterhvert etterfulgt av Infinity høyttalere. Se www.eufonia.no for dagens modellutvalg. Uansett teknologisk og historisk interesse vill det alltid være MUSIKKEN som er drivkraften.
	Kilder generelt: Nasjonalbiblioteket, Vidar Vanberg, Tom Valle, Norsk radiohistorisk forening, The City of London Phonograph and Gramophone Society, The Library of Congress, Library and Archives Canada, BBC, The Red Hot Jazz Archive og nettsidene det er linker til på www.oldrec.no. Relevante nettsteder og brukere kan gjerne legge inn en link til www.oldrec.no.

	Kilder spesielt: 1) Anne Gro Isaksen, Masterstudent i fransk UiO

	Takk også til brukere av www.oldrec.no for informasjon, tilbakemeldinger og presiseringer.

	Mer kommer når jeg har blitt pensjonist…